Det ekspressive og det meditative møtes i Bernhard Østebøs nonfigurative tegninger i kullstift og kullstøv. Han oppsøker krysningsfeltene mellom bevegelse og ro, form og formløshet, orden og kaos, det håndgripelige og det som glipper. Selv kaller han det en respons på opplevelsen av å være et menneske i verden: «Det kan være ganske ordløst, men man kjenner når det sitter.».

Det ekspressive og det meditative møtes i Bernhard Østebøs nonfigurative tegninger i kullstift og kullstøv. Han oppsøker krysningsfeltene mellom bevegelse og ro, form og formløshet, orden og kaos, det håndgripelige og det som glipper. Selv kaller han det en respons på opplevelsen av å være et menneske i verden: «Det kan være ganske ordløst, men man kjenner når det sitter.».

Det ekspressive og det meditative møtes i Bernhard Østebøs nonfigurative tegninger i kullstift og kullstøv. Han oppsøker krysningsfeltene mellom bevegelse og ro, form og formløshet, orden og kaos, det håndgripelige og det som glipper. Selv kaller han det en respons på opplevelsen av å være et menneske i verden: «Det kan være ganske ordløst, men man kjenner når det sitter.».

Det ekspressive og det meditative møtes i Bernhard Østebøs nonfigurative tegninger i kullstift og kullstøv. Han oppsøker krysningsfeltene mellom bevegelse og ro, form og formløshet, orden og kaos, det håndgripelige og det som glipper. Selv kaller han det en respons på opplevelsen av å være et menneske i verden: «Det kan være ganske ordløst, men man kjenner når det sitter.».